Hva gjør en Grønlender på?

Dette kartet er det siste i analysen av Maniitsoq by. Det omhandler de kulturelle sidene ved de handlingene som holder livet i byen sammen. Dette kartet vil gå inn i en problematisering av Maniitsoqs forespeilede vekst sammen med kartene som beskriver stedets fysiske form, og organgisasjonsstruktur.

Mobilitetskart

Dette kartet berører temtikkene isolajon, muligheter og referanserammer. Utstillingstittel: "(Im)Mobility"

Terskler

Grønland ligger bortenfor de fleste grenser. Det sier noe om styrken i den drivkraften som ligger bak en førstegangs reise dit. Havstrømmene sørget for tilførsel av drivved som ble brukt i konstruksjon av bygninger og fangstredskaper.

En øvelse i 500

Maniitsoq sees her kategorisert som

Atlas Maniitsoq, del 2

Kartet viser hvordan Maniitsoq har vokst. Oversikten er laget på grunnlag av opplysninger om når bygningene som i dag står i Maniitsoq ble tatt i bruk for første gang. Landskapsanalysene i Atlas Maniitsoq, del 1 viser hvorfor området rundt den gamle kirken var der byen begynte å vokse. 

På 1950- og 1960-tallet erobret byen nye områder. Da kom blandt annet bebyggelsen i området fra havnen og innover mot demningen. Fra 1970-tallet har man tatt i bruk hardere og mer værutsatte områder til boligbygging. Fra 1970 og fram til i dag har byen vokst i en blanding av fortetning og vekst utover.   

Kartet viser boliger og andre funksjoner. De varme fargene viser tjenstebasert virksomhet, de kalde fargene viser industriell aktivitet.

Atlas Maniitsoq

Dialogen mellom bolig og landskap er en viktig diskusjon i dette prosjektet. Landskapet er en del av det felles erfaringsgrunnlaget som alle i Maniitsoq deler. Hva kan utløses av en god dialog mellom bolig og landskap? Gode møterom, forståelse for sted, synliggjøring av identitet og grunnlaget for holdbare løsninger når det kommer til byens utvikling. 

Maniitsoq-øyen hvor Maniitsoq by ligger inne i en skjermet bukt. Maniitsoq betyr “det ujevne.“ Sterke retninger ligger i landskapet. 

Der Maniitsoq ble dannet møttes flere av disse retningene. De førte med seg åpninger i det beskyttende landskapet, og de ledet vann ned fra fjellet. De er lokalisert i nærheten av rennende ferskvann, og i den luneste fjordarmen.  

De sterke landskapsretningene ligger relativt lavt i terrrenget og er oppsamlere for vann. De mørkeste feltene er innsjøer, de lyse feltene er våtområder. Selve byen Maniitsoq vokste ut ifra et sted med tørr grunn. En registrering av overflatekvaliteten i Maniitsoq by slik den ligger i dag viser at det er de mykere og tørre områdene som først er blitt bebodd. Den grønne og myke bevegelsen i landskapet var utgangspunktet for vekst utover. Fra 1960-tallet og utover har det vært en sterkere tradisjon for bruk av dynamitt til terrengbearbeidelse.

De røde områdene viser terrengoppbygninger som er gjort i Maniitsoq. De tilrettelegger for biltrafikk, parkering, flyplass, og som møtesteder utenfor boliger og bedrifter. De områdene som assosieres til Maniitsoqs egenart eller kjennetegn som by ligger utenfor disse områdene.  

Menneskenes land

 

Grønlenderne kaller landet sitt Kalaallitt Nunaat. Det betyr menneskenes land. Disse seks kartene sier noe om hvilke rammer det er aktuelt å dikutere den grønlandske boligen innenfor. Noen av disse rammene er mennesklige konstruksjoner, andre er helt eller delvis naturgitte.