Rammeverk for Mønsterbrytere

Avisene i Grønland har alltid vært en viktig kilde til dannelsen av en nasjonal identitet. I det foreslåtte programmet for Mønsterbrytere i Maniitsoq vil avisen være en viktig kommunikasjonskilde. NB! Artiklene er ikke ferdig illlustrert. Inlegget publiseres for å vise en mulig presentasjonsmetode, og er en presentasjon av et knippe ulike programmer som kan være aktuelle.

Hva gjør en Grønlender på?

Dette kartet er det siste i analysen av Maniitsoq by. Det omhandler de kulturelle sidene ved de handlingene som holder livet i byen sammen. Dette kartet vil gå inn i en problematisering av Maniitsoqs forespeilede vekst sammen med kartene som beskriver stedets fysiske form, og organgisasjonsstruktur.

Et bilde av byen

Vis meg din by og, og jeg skal si deg hvem du er? 


De forskjellige typologiene og bybildet de danner manifesterer det felles erfaringsgrunnlaget til den urbane Grønlender.

En øvelse i 500

Maniitsoq sees her kategorisert som

Grid Maniitsoq

Gneissen som Maniitsoq ligger på former landskapsretninger i en større skala, men preger også den harde overflaten i en tettere relasjon til landskapet. Furene i fjellets struktur legger en sensitivitet til den harde overflaten og minner om steinen som et utgangspunkt for landskapstilpasning.  


Den grønlandske mobiliteten kommer godt til uttrykk i diss pælehusene fanget på fotografi av Knud Rasmussen. Husene er fra King Island i Beringestredet (1924).

Konverteringsledd og marginal eksistens

Subsistenssamfunnet og pengeøkonomien. Input og output i balanse. I subsistenssamfunnet (lille bilde øverst) var dette konseptet inneforstått:

Atlas Maniitsoq, del 2

Kartet viser hvordan Maniitsoq har vokst. Oversikten er laget på grunnlag av opplysninger om når bygningene som i dag står i Maniitsoq ble tatt i bruk for første gang. Landskapsanalysene i Atlas Maniitsoq, del 1 viser hvorfor området rundt den gamle kirken var der byen begynte å vokse. 

På 1950- og 1960-tallet erobret byen nye områder. Da kom blandt annet bebyggelsen i området fra havnen og innover mot demningen. Fra 1970-tallet har man tatt i bruk hardere og mer værutsatte områder til boligbygging. Fra 1970 og fram til i dag har byen vokst i en blanding av fortetning og vekst utover.   

Kartet viser boliger og andre funksjoner. De varme fargene viser tjenstebasert virksomhet, de kalde fargene viser industriell aktivitet.

Atlas Maniitsoq

Dialogen mellom bolig og landskap er en viktig diskusjon i dette prosjektet. Landskapet er en del av det felles erfaringsgrunnlaget som alle i Maniitsoq deler. Hva kan utløses av en god dialog mellom bolig og landskap? Gode møterom, forståelse for sted, synliggjøring av identitet og grunnlaget for holdbare løsninger når det kommer til byens utvikling. 

Maniitsoq-øyen hvor Maniitsoq by ligger inne i en skjermet bukt. Maniitsoq betyr “det ujevne.“ Sterke retninger ligger i landskapet. 

Der Maniitsoq ble dannet møttes flere av disse retningene. De førte med seg åpninger i det beskyttende landskapet, og de ledet vann ned fra fjellet. De er lokalisert i nærheten av rennende ferskvann, og i den luneste fjordarmen.  

De sterke landskapsretningene ligger relativt lavt i terrrenget og er oppsamlere for vann. De mørkeste feltene er innsjøer, de lyse feltene er våtområder. Selve byen Maniitsoq vokste ut ifra et sted med tørr grunn. En registrering av overflatekvaliteten i Maniitsoq by slik den ligger i dag viser at det er de mykere og tørre områdene som først er blitt bebodd. Den grønne og myke bevegelsen i landskapet var utgangspunktet for vekst utover. Fra 1960-tallet og utover har det vært en sterkere tradisjon for bruk av dynamitt til terrengbearbeidelse.

De røde områdene viser terrengoppbygninger som er gjort i Maniitsoq. De tilrettelegger for biltrafikk, parkering, flyplass, og som møtesteder utenfor boliger og bedrifter. De områdene som assosieres til Maniitsoqs egenart eller kjennetegn som by ligger utenfor disse områdene.  

Det ujevne og livslinjen

Maniitsoq betyr "det ujevne." Landskapet består av harde formasjoner i stein med årer av jord og grønt imellom. Landskapet i Maniitsoq stiller store krav til bevissthet omkring den dialogen som oppstår i det boligen plasseres i landskapet. Livslinjen er et innlegg som allerede eksisterer i Maniitsoq i form av tretrappene som steilt bestiger de vanskelig tilgjengelige knausene. I de områdene hvor dette kommer til uttrykk kjenner man at man er på et sted som har noe unikt å tilby.

De positive assosiasjonene til boligene i Maniitsoq befinner seg i møtet mellom disse to landskapene.   

venstre: livslinjen. høyre: det ujevne.

Bygningsnotat Maniitsoq

Denne bildeserien viser et representativt utvalg av den samlede boligmassen i Maniitsoq by. Årstallet sier kun hvilket år boligen for første gang ble tatt i bruk, eventuelle utbedringer og påbygninger er ikke registrert her. Flere av typehusene har skutt knopper etter oppførselen og blitt tilpasset endrede behov. Maniitsoq by har 1.191 boliger pr 1. jan 2009. En gjennomsnittlig bolig er i følge Grønlands Statistik på 63, 5 kvm eksklusive kjøkken, bad, gang, m.m og hus er 2,3 personer. Boligblokkene på Plateuet (s.10) og i Esbjergsvej (s. 11) har henholdsvis 112 og 98 leiligheter med et gjennomsnittlig boligareal på henholdsvis 59,3 kvm og 62,6 kvm.

Utsikt

Reisen til Grønland

Reisen til Grønland fant sted fra 26.02.10 - 08.03.10.
Takk til Birte, Laust, Ole og Finn i Qeqqata Kommunia for god mottagelse. Takk til Tea og Abel ved Maniitsoq Museum for samtaler og informasjon. Takk til Janus og hans familie for enestående gjestfrihet, og takk til Søren for grønlandsk sushi.Takk til Gisle og Berit ved 70˚N for selskapet i oppdagelsen av Maniitsoq.