Utstilling Bergen Arkitektskole 2010

Respons

Prosjektkontur/Katalogbidrag

Etterbilder fra intervjuene

Mønsterbryternes indre rom

Prosjekteringsfasen kommer til å handle om å definere rammene for mønsterbryting og eksemplifisere indre rom som kan bygge opp under mønsterbryting. Konkret vil dette si å skissere muligheter for et stimulerende miljø som springer ut ifra private initiativer. Karakteristiker av de fem mønsterbryterne ligger under på engelsk. Karakteristikkene baserer sg på intervjuer fra boken "Move On" av Julie Edel Hardenberg, en grønlandsk kunstner bosatt i Nuuk. Gjennom disse fem intervjuene med mennesker som karakteriseres som mønsterbrytere trer ulike personligheter frem. Så ulike som de er deler de den egenskapen at de makter å tre ut av vaner og være kritiske til slik ting alltid har vært -i kjølvannet av en mønsternryter dannes et håp om noe nytt. Disse karakateristikkene er utgangspunktet for å skape nye forventninger og muligens danne en ny infallsvinkel i debatten omkring hjem og identitet i Grønland. 

Mønstre

Mønsterbryting som strategi

Prosjektkontur

Etter 3. konfrontasjon er hovedprosjektet klart i sin form. Prosjektkonturen finnes på engelsk her: 

Minner og forventning

Dette er et kart over minner og forventninger som har bygget seg opp etter å ha jobbet med temaet bolig og identitet i Grønland. 

Rammeverk for Mønsterbrytere

Avisene i Grønland har alltid vært en viktig kilde til dannelsen av en nasjonal identitet. I det foreslåtte programmet for Mønsterbrytere i Maniitsoq vil avisen være en viktig kommunikasjonskilde. NB! Artiklene er ikke ferdig illlustrert. Inlegget publiseres for å vise en mulig presentasjonsmetode, og er en presentasjon av et knippe ulike programmer som kan være aktuelle.

Mønsterbryterne

pattern

noun

2 the patterns of ant behavior: system, order, arrangement, form, method, structure, scheme, plan, format, framework.

verb

someone else is patterning my life: shape, influence, model, fashion, mold, style, determine, control.

break |brāk|

verb ( past broke |brōk|; past part. broken |ˈbrōkən|)

2 [ trans. ] interrupt (a continuity, sequence, or course) : the new government broke the pattern of growth | his concentration was broken by a sound.

noun

2 a break in the weather: change, alteration, variation.


Den siste delen av porsjektarbeidet kommer til å handle om å innføre en ny orden av frihet i MAniitsoq. Frihet til å skape selv, få utdannelse og grunn til å velge å bo i Maniitsoq fordi det er en by som byr på andre muligheter enn det som er tilfellet i Nuuk, Sisimiut eller Ilulisat. 

Hva gjør en Grønlender på?

Dette kartet er det siste i analysen av Maniitsoq by. Det omhandler de kulturelle sidene ved de handlingene som holder livet i byen sammen. Dette kartet vil gå inn i en problematisering av Maniitsoqs forespeilede vekst sammen med kartene som beskriver stedets fysiske form, og organgisasjonsstruktur.

Den "ekte" og den "nye" Grønlender

Disse to fotoene refererer til posten "Avtrykk og tomrom" den 9. mai, og til de to kartene som er titulert "Thresholds" og (Im)Mobility. 


Bildene er hentet fa bøkene: Kayaks of Greenland, Harvey Golden (øverst) og Den Stille Mangfoldighet, Julie Edel Hardenberg (nederst)

Mobilitetskart

Dette kartet berører temtikkene isolajon, muligheter og referanserammer. Utstillingstittel: "(Im)Mobility"

Terskler

Grønland ligger bortenfor de fleste grenser. Det sier noe om styrken i den drivkraften som ligger bak en førstegangs reise dit. Havstrømmene sørget for tilførsel av drivved som ble brukt i konstruksjon av bygninger og fangstredskaper.

foto: Janus Kleist

Hva er det med et sted som gjør at vi binder oss til det, og hva innebærer det å forlate? Der ligger flere forlatte bygder i Grønland, og de minner om at en bys lykke og velvoksenhet nødvendigvis må fortelle om en annens undergang. 

Et utsagn som illustrerer et viktig kollektiv minne i Grønland er et sitat av tidligere landsstyremedlem Emil Abelsen.

Redigerer materiale, revidert prosjektkontur

En geolog informerer prosjektet.

Maniitsoq ligger i et sprekklandskap. De sterke retningene i landskapet er i utgangspunktet dannet av platetektoniske bevegelser. Tidsperspektivet og dyben i jorden er av dimensjoner som kan være tilnærmet uoverskulelige.

Samtale med Ivalo

internet, avstand, isloasjon, minner, seleksjon, modernitet, familiære bånd, varme klær, jakt, representasjon (av utlendinger), ulike lag av identitet 

Stikkordene er mange etter samtalen med Ivalo Frank.

Et hjem i gneiss

Å leve og bo i Grønland kan betegnes på varierende vis. Den danske journalisten Marianne Krogh Andersen kaller et Grønland et  skandinavisk velferdssamfunn på kanten av en isblokk. Den marginale eksistensen, og de store kontrastene mellom det stabile og det flyktige gir assosiasjoner til en bolig av kontraster mellom det tunge og det lette, det mørke og det lyse. Tanken om en bolig som kartlegger marginaler vokser. Samtidig ønsker jeg å fase ut tankene om typologier. 

Reydarfjordur

Annelggstypologi, Reydarfjordur. Maniitsoq søker erfariger fra Reydarfjordur på Island hvor Alcoa har anlagt et smelteverk. Anleggsbrakkene har blitt omformet til kolonihytter. Takk til Ollas pappa for fotograferingen.

Et bilde av byen

Vis meg din by og, og jeg skal si deg hvem du er? 


De forskjellige typologiene og bybildet de danner manifesterer det felles erfaringsgrunnlaget til den urbane Grønlender.

Fragmenter i et stort bilde

                                                                            

Et mål for "der er nogen hjemme" er å komme ned i en skala hvor det blir meningsfullt å si noe om boligens kvaliteter på dette nivået.

En øvelse i 500

Maniitsoq sees her kategorisert som

Grid Maniitsoq

Gneissen som Maniitsoq ligger på former landskapsretninger i en større skala, men preger også den harde overflaten i en tettere relasjon til landskapet. Furene i fjellets struktur legger en sensitivitet til den harde overflaten og minner om steinen som et utgangspunkt for landskapstilpasning.  


Den grønlandske mobiliteten kommer godt til uttrykk i diss pælehusene fanget på fotografi av Knud Rasmussen. Husene er fra King Island i Beringestredet (1924).

Bolig og erhverv, hva er den egentlige målsetningen?

Da jeg skrev det innledende essayet i sosialantropologi, "Bolig og erverv i Grønland" var det selfangsten og den opportunistiske materialkulturen rundt som stod i hovedfokus.

Konverteringsledd og marginal eksistens

Subsistenssamfunnet og pengeøkonomien. Input og output i balanse. I subsistenssamfunnet (lille bilde øverst) var dette konseptet inneforstått:

Atlas Maniitsoq, del 2

Kartet viser hvordan Maniitsoq har vokst. Oversikten er laget på grunnlag av opplysninger om når bygningene som i dag står i Maniitsoq ble tatt i bruk for første gang. Landskapsanalysene i Atlas Maniitsoq, del 1 viser hvorfor området rundt den gamle kirken var der byen begynte å vokse. 

På 1950- og 1960-tallet erobret byen nye områder. Da kom blandt annet bebyggelsen i området fra havnen og innover mot demningen. Fra 1970-tallet har man tatt i bruk hardere og mer værutsatte områder til boligbygging. Fra 1970 og fram til i dag har byen vokst i en blanding av fortetning og vekst utover.   

Kartet viser boliger og andre funksjoner. De varme fargene viser tjenstebasert virksomhet, de kalde fargene viser industriell aktivitet.

Atlas Maniitsoq

Dialogen mellom bolig og landskap er en viktig diskusjon i dette prosjektet. Landskapet er en del av det felles erfaringsgrunnlaget som alle i Maniitsoq deler. Hva kan utløses av en god dialog mellom bolig og landskap? Gode møterom, forståelse for sted, synliggjøring av identitet og grunnlaget for holdbare løsninger når det kommer til byens utvikling. 

Maniitsoq-øyen hvor Maniitsoq by ligger inne i en skjermet bukt. Maniitsoq betyr “det ujevne.“ Sterke retninger ligger i landskapet. 

Der Maniitsoq ble dannet møttes flere av disse retningene. De førte med seg åpninger i det beskyttende landskapet, og de ledet vann ned fra fjellet. De er lokalisert i nærheten av rennende ferskvann, og i den luneste fjordarmen.  

De sterke landskapsretningene ligger relativt lavt i terrrenget og er oppsamlere for vann. De mørkeste feltene er innsjøer, de lyse feltene er våtområder. Selve byen Maniitsoq vokste ut ifra et sted med tørr grunn. En registrering av overflatekvaliteten i Maniitsoq by slik den ligger i dag viser at det er de mykere og tørre områdene som først er blitt bebodd. Den grønne og myke bevegelsen i landskapet var utgangspunktet for vekst utover. Fra 1960-tallet og utover har det vært en sterkere tradisjon for bruk av dynamitt til terrengbearbeidelse.

De røde områdene viser terrengoppbygninger som er gjort i Maniitsoq. De tilrettelegger for biltrafikk, parkering, flyplass, og som møtesteder utenfor boliger og bedrifter. De områdene som assosieres til Maniitsoqs egenart eller kjennetegn som by ligger utenfor disse områdene.  

Det ujevne og livslinjen

Maniitsoq betyr "det ujevne." Landskapet består av harde formasjoner i stein med årer av jord og grønt imellom. Landskapet i Maniitsoq stiller store krav til bevissthet omkring den dialogen som oppstår i det boligen plasseres i landskapet. Livslinjen er et innlegg som allerede eksisterer i Maniitsoq i form av tretrappene som steilt bestiger de vanskelig tilgjengelige knausene. I de områdene hvor dette kommer til uttrykk kjenner man at man er på et sted som har noe unikt å tilby.

De positive assosiasjonene til boligene i Maniitsoq befinner seg i møtet mellom disse to landskapene.   

venstre: livslinjen. høyre: det ujevne.

Boligminner

Disse er minner fra noen hjem jeg besøkte i Grønland. Det jeg minnes er materialiter, lys, og dette blir de assosiative rammene for de opplevelsene fra det de grønlandske hjemmene jeg fikk besøke.

Prosjektkontur

Hva er det med den grønlandske boligen? Det finnes en rekke forutsetninger som er gyldige i denne diskusjonen. Disse kommer jeg til å diskutere nærmere:

Landskap: Klima, geologi, hav, vann. Herunder kommer også materialitet.   

Identitet: Erfaringer og forutsetninger. Hva innebærer det å føle seg hjemme i Grønland?

Økonomi: Hvor ligger egentlig bunnlinjen? Hva er kravene til kvalitet?

Teknikk: Det handler om byggeforskrifter, energibehov, passive løsninger og vedlikehold. 

Boligen som en sosial ramme: Spørsmål om arealbruk, tilgjengelighet for alle, bystrukturer -tetthet og forholdet mellom offentlig og privat.

Historiske forutsetninger: I dagens boligmasse ligger kunnskap om vellykkede og mindre vellykkede løsninger.

Økonomiske størrelser

I rapporten "De byudviklingsmæssige konsekvenser ved etablering af en aluminiumssmelter i Grønland" kommer det fram at et smelteverk på Maniitsoq-øyen vil føre til en vekst i innbyggertall på 46%, og det vil igjen føre til et behov for boliger på ytterligere 40% i forhold til 1. jan 2007.

Import/eksport

 Disse diagrammene viser forholdet mellom import og eksport for ulike handelskategorier. Flaggets størrelse  og delelinje angir handelens totale størrelse og balansen mellom import og eksport.

Bygningsnotat Maniitsoq

Denne bildeserien viser et representativt utvalg av den samlede boligmassen i Maniitsoq by. Årstallet sier kun hvilket år boligen for første gang ble tatt i bruk, eventuelle utbedringer og påbygninger er ikke registrert her. Flere av typehusene har skutt knopper etter oppførselen og blitt tilpasset endrede behov. Maniitsoq by har 1.191 boliger pr 1. jan 2009. En gjennomsnittlig bolig er i følge Grønlands Statistik på 63, 5 kvm eksklusive kjøkken, bad, gang, m.m og hus er 2,3 personer. Boligblokkene på Plateuet (s.10) og i Esbjergsvej (s. 11) har henholdsvis 112 og 98 leiligheter med et gjennomsnittlig boligareal på henholdsvis 59,3 kvm og 62,6 kvm.

Bolighistorie

Hva er det som har vært premissgivende for den Grønlandske boligen?