En geolog informerer prosjektet.

Maniitsoq ligger i et sprekklandskap. De sterke retningene i landskapet er i utgangspunktet dannet av platetektoniske bevegelser. Tidsperspektivet og dyben i jorden er av dimensjoner som kan være tilnærmet uoverskulelige.
Det er to hovedretninger som peker seg ut: de som går i ssv- nnø angir isens bevegelser. De er de sterkeste. I disse retningene ligger endemorenene igjen og danner grobunn. Sprekkene er vertikale i Maniitsoq-området, og de sterkeste kan være flere kilometer dype. På den lille øyen er det ikke snakk om så mye.

Utgangspunktet for samtalen var spørsmålet om bruk av den lokale steinstrukturen i byggeprosesser. Geologen informerer om at denne typen gneiss er perfekt byggestein da den har en blokk-oppsprekking. Foliasjonens retning vil avgjøre om det er regulære blokker som kommer ut av det. I denne typen steinstrukturer vil det være skifring, noe som også kan gi byggematerialer. Sprekkdannelsen gir naturlige føringer for en spreingningsprosess dersom man er bevisst på det. 

Det viser seg etter samtalen at geologer elsker alle typer steinbrudd steinbrudd. Men mitt poeng om steinbrudd som kan tilføre landskapet en positiv kvalitet ble forstått. Det finnes mange måter å drive ut vakre steinbrudd på, men ofte er de ikke økonomisk lønnsomme. En metode som kan sees nede på verftet er linesaging der man får vakre bilder av den stedlige geologi ved å ta ut en skive av stein fra fjellet. Denne typen landskapsbearbeiding utføres med båndsag med industridiamanter som skjæreredskap.

De danske geologene utyper og svarer på mitt spørsmål om produksjon av blokksten at det ville være mulig å produsere blokksten i Maniitsoq-området, men ikke skifer. Det er heller ikke aktuelt at stenen produseres for eksport.