Erhverv og bolig i Grønland

Resymé av essay i sosialantropologi

Erhverv og bolig i Grønland.

Bergen Arkitektskole

Tone Berge, kull 20

Innledning

Grønland er i dag et samfunn i rask utvikling. Innenfor erhvervskultur er utviklingen dramatisk: Det amerikanske aluminiumsselskapet Alcoa utreder for drift av en stor smelter på Maniitsoq-øyen i Vest-Grønland. I skrivende stund er det ikke mulig å vite det nøyaktige utfallet av denne prosessen
, men i sammenheng med disse planene  har den grønlandske boligen blitt gjenstand for en viktig diskusjon om kultur og stabilt uttrykk.  En formulering som har gått igjen i prosjektskissen er å definere en ny type bolig i “det grønlandske bildet.“ Men hva innebærer det? Denne teksten fører noen drøftelser om hva dette kan være sett ut i fra en den material- og brukskulturen som oppstod rundt den praktisk og symbolsk viktige kajakken.

Et verktøy for idé og praksis

Den tradisjonelle grønlandske kajakken er i dag gjenkjennbar som et symbol på nasjonal stolthet og identitet. Det blir hevdet at den representerer en tom symbolikk, men jeg vil bruke den for å illustrer noen poenger i forhold til videre arbeid med boligen i det grønlandske samfunnet. I praksis er kajakken rekontekstualisert gjennom bruk og materialitet. Dens optimalitet har sikret den rolle i et samfunn som prioriterer ut i fra andre økonomiske, teknologiske og kulturelle premisser. På idebasis representerer den et konsept som omfatter organiseringen av alll aktivitet innenfor den økologiske rammen. Den har regulert fangst, bosetningsmønster og sosial aktivitet. De poetiske egenskapene gjorde at kajakken fikk en sentral rolle i mytene, og det stjernebildet som vi kaller Store Bjørn var i noen områder gjenkjent som en kajakk. Kajakken inngikk i en samfunnsorganisering som gikk ut på å maksimalisere gevinsten av livnærende handling. Som jaktredskap var den supplert med en rekke utstyr som fasiliterte jakten. Når et byttedyr fra fangst med kajakk ble brakt i land var det med en rekke produkter som resultat. Klær, mat, tilvikningsmateriale til nye fartøyer og fyrstoff til boligen. En lokal økonomisk effektivitet var en inneforstått del av kulturen. Det teknologiske nivået var på høyde med mulighetene -alle deler av et byttedyr ble brukt, forbrenningen var total.  Min påstand er at dette er  karakteristika som kan heve den grønlandske boligen til et nivå som den ikke når i dag, og at en tankegang i disse baner svarer til å lage en bolig i det grønlandske bildet.

The time is now 

Grønland anno 2010 er et samfunn som er tett knyttet til det globale systemet for forsyning av råvarer. Det drives fortsatt fangst i Grønland i dag, men karakteren har endret seg fra å være livnærende til hovedsaklig å være en fritidssyssel. Den sektoren som har flest ansatte i dag er den offentlige administrasjonen. Boligene er i større grad løsrevet fra lokale premissgivende faktorer. Materialer importers og løsninger masseproduseres. Det bygde språket i Grønland er i stor grad det samme siom det danske. Typehus, eviglange lamellblokker og sensest punkthus i 7 etasjer er unyanserte uttrykk for grønlandske vilkår. Det kan se ut som om den politiske og økonomiske praksisen er å produsere tilstrekkelig kvalitet for minst mulig.

Videre arbeid

Å kartlegge forholdet mellom kajakk og bolig i dag ville utvilsomt danne et usammenhengende bilde. Men det er relevant å forsøke å rekontekstualiser boligen i forhold til den ideen som kajakken representerer. Da tenker jeg på teknisk optimalitet og en poetisk karakter som gir boligen en positiv rolle i videreførelsen av den grønlandske identiteten. I leserbrev i Grønlandsk presse er det flere som etterlyser en debatt om Grønlandsk arkitektur. Det er et uttrykt ønske om at boligen bør være av en slik kvalitet at man kan være stolt av den. I min undersøkelse av situasjonen vil jeg se etter muligheter for å etablere selvstendige nisjer som kan gjøre ernæringsnettet på Grønland noe mer autonomt. Det dreier seg om varme, etablering  av jordlager og kunnskap og interesse for dyrking av mat. I hvilken grad er meningsfulllt å diskutere rekontekstualisering av det tette forholdet mellom erhverv og bolig på Vestgrønland? Hvilke virkemidler må til? Forholdet mellom det danske og det grønlandske synliggjøres gjennom rollebesetningen i det samfunnets administrasjon, men også geografisk: Nuuk er en by som fremstår som dansk i mye større grad enn Maniitsoq. Det at de ledende posisjonene i administrasjonen stort sett er besatt av dansker er et levende tegn på det misforholdet som oppstod under kolonitiden.I de daglige situasjonene er dette forholdet noe som det blir spøkt med under omstendigheter hvor like mennesker møtes. Likevel tror jeg at det kan det være en fordel å komme utenfra det koloniale forholdet når man skal drøfte den grønlandske boligen i den nye tiden.