En øvelse i 500

Maniitsoq sees her kategorisert som
nabolag, avgrenset av topografiske trekk. De gylde sirklene definerer området for sentumsdannelse med hovedpunktet i området innenfor havnen, med den gamle fiskerifabrikken som ytterste grense.

De markerte nabolagene er de som helt tydelig skiller seg ut som en blanding av offentlige og private funksjoner. De røde linjene som går gjennom kartet viser en sterk kvalitet i Maniitsoq. En gangvei i en menneskenær skala viser vei rett gjennom det som er byens kjerne. 

"En øvelse i 500" går ut på den konkrete situasjonen som Maniitsoq kan komme i dersom Alcoa etablerer et smelteverk på Maniitsoq-øyen. 500 nye boliger i MAniitsoq tilsvare en prosentvis økning på ca 40%. Dette kartet forespeiler den tettheten som oppstår dersom hvert nabolag forøker seg selv i de typologiene som allerede finnes. Denne veksten er den største ressursen som Maniitsoq har å spille med i en forsterking av de kvalitetene som finnes i byen i dag. En slik måte å tenke seg byen i fremtiden er en mulighet til å vurdere tidliger typologier og håndteringer av landskap med et grønlandsk svar. (Dette kartet er et diagram som antyder noe om en økende struktur.)

Av de nabolagene som er definert er det et fåtall som ligger i kontakt med sentrumsdannelsen. Det er tenkelig å utvide byen ved å utnytte ressursen "500" på andre måter. Å benytte den i de områdene som er skissert på dette kartet gir alle noen nye kvaliteter til byen. 

Å benytte ressursen i det blå området vil forsterke den eksisterende bystrukturen, og fremme en diskusjon om det arkitsk urbane. En utfordring her blir å bevare stedet som et område for alle, da det er et yndet sted for byens befolkning for å nyte utsikten. Den gamle helikopterlandingsplassen ligger her. En utvidelse i de rosa områdene vil styrke bukten som en forlengelse av byens kjerne. Terrenget her er urørt og utfordrende. De grønne områdene er i dag regulert til lagerplass. Dette kan lett endres. Søppelplassen må også håndteres. Fordelen med denne strekningen er at den er lett bebyggelig og ligger skjermet i landskapets trek.

Det store spørsmålet for valg av videre strategi er: Hva skal de nye hjemmene i Grønland være? Skal de være fulle av omsorg overfor de gamle byggene. Blande seg imellom dem og være forbindende strukturer i det bildet som byen alerede gir? Svaret heller mot et ja. Hva med det nyes rett til å hevde seg selv, være en selvstendig forlengelse i en prosess som hele veien er drevet av forandringer...