Vis meg din by og, og jeg skal si deg hvem du er?
De forskjellige typologiene og bybildet de danner manifesterer det felles erfaringsgrunnlaget til den urbane Grønlender.
Gjennom å lese byen via typologiene og landskapstilpasning finner vi sporene etter nasjonale programmer med overordnede økonomiske mål. Omleggingen fra selfangst til fiskeri på satte dype spor i den Grønlandske erfaringen. Maniitsoq ble i utgangspunktet opprettet som en koloni på grunn av antatte muligheter for god hvalfangst. Tidligere landsstyremedlem Emil Abelsen uttalte i 1991 at det var denne mobiliteten er det sterkeste kjennetegnet på en Grønlender. En Grønlender flytter dit eksistensmulighetene er. På 1960-tallet nådde Maniitsoq et høydepunkt i tilflytningen. Sentraliseringsprosessene skjedde over hele Grønland, og i Maniitsoq er det Plateuet og lamellblokken i Esbjergvei som forteller oss om dette.
I dag råder en positiv stemning i Maniitsoq. Forhåpningene om at byen igjen skal bli en del av veksten i Grønland springer ut i fra Alcoas planer om et smelteverk på Maniitsoq-øyen. "En øvelse i 500" viser ulike måter den forventede veksten kan nyttes i å styrke Maniitsoq som en god boligsituasjon. Men framtisdrømmen om et vekst på 40% i Maniitsoq er sårbar.
Konseptet som ble uttrykt i blogposten "Det ujevne og livslinjen" uttrykker at boligen i Maniitsoq må sees på som en kropp som binder seg til to landskaper. Gneisens ujevne topografi og sterke retnoinger er det ene, det urbane og menneskeskapte er det andre. Kan en positiv identifikasjon av de positive kvalitetene som finnes i dette skjæringspunktet skape et grunnlag for an annen type vekst enn den eksplosive?
Det er en erkjennelse at dagens Grønlendere er et urbant folk. Ut i fra en forventning om at det arktisk urbane har andre kvaliteter en det romerske forbildet må det skapes et troverdig bilde av Maniitsoq som en god urban setting for gamle og bye boliger.
Kartutsnittet nedenfor viser fotografiets dekning.
De forskjellige typologiene og bybildet de danner manifesterer det felles erfaringsgrunnlaget til den urbane Grønlender.
Gjennom å lese byen via typologiene og landskapstilpasning finner vi sporene etter nasjonale programmer med overordnede økonomiske mål. Omleggingen fra selfangst til fiskeri på satte dype spor i den Grønlandske erfaringen. Maniitsoq ble i utgangspunktet opprettet som en koloni på grunn av antatte muligheter for god hvalfangst. Tidligere landsstyremedlem Emil Abelsen uttalte i 1991 at det var denne mobiliteten er det sterkeste kjennetegnet på en Grønlender. En Grønlender flytter dit eksistensmulighetene er. På 1960-tallet nådde Maniitsoq et høydepunkt i tilflytningen. Sentraliseringsprosessene skjedde over hele Grønland, og i Maniitsoq er det Plateuet og lamellblokken i Esbjergvei som forteller oss om dette.
I dag råder en positiv stemning i Maniitsoq. Forhåpningene om at byen igjen skal bli en del av veksten i Grønland springer ut i fra Alcoas planer om et smelteverk på Maniitsoq-øyen. "En øvelse i 500" viser ulike måter den forventede veksten kan nyttes i å styrke Maniitsoq som en god boligsituasjon. Men framtisdrømmen om et vekst på 40% i Maniitsoq er sårbar.
Konseptet som ble uttrykt i blogposten "Det ujevne og livslinjen" uttrykker at boligen i Maniitsoq må sees på som en kropp som binder seg til to landskaper. Gneisens ujevne topografi og sterke retnoinger er det ene, det urbane og menneskeskapte er det andre. Kan en positiv identifikasjon av de positive kvalitetene som finnes i dette skjæringspunktet skape et grunnlag for an annen type vekst enn den eksplosive?
Det er en erkjennelse at dagens Grønlendere er et urbant folk. Ut i fra en forventning om at det arktisk urbane har andre kvaliteter en det romerske forbildet må det skapes et troverdig bilde av Maniitsoq som en god urban setting for gamle og bye boliger.
Kartutsnittet nedenfor viser fotografiets dekning.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar