Atlas Maniitsoq

Dialogen mellom bolig og landskap er en viktig diskusjon i dette prosjektet. Landskapet er en del av det felles erfaringsgrunnlaget som alle i Maniitsoq deler. Hva kan utløses av en god dialog mellom bolig og landskap? Gode møterom, forståelse for sted, synliggjøring av identitet og grunnlaget for holdbare løsninger når det kommer til byens utvikling. 

Maniitsoq-øyen hvor Maniitsoq by ligger inne i en skjermet bukt. Maniitsoq betyr “det ujevne.“ Sterke retninger ligger i landskapet. 

Der Maniitsoq ble dannet møttes flere av disse retningene. De førte med seg åpninger i det beskyttende landskapet, og de ledet vann ned fra fjellet. De er lokalisert i nærheten av rennende ferskvann, og i den luneste fjordarmen.  

De sterke landskapsretningene ligger relativt lavt i terrrenget og er oppsamlere for vann. De mørkeste feltene er innsjøer, de lyse feltene er våtområder. Selve byen Maniitsoq vokste ut ifra et sted med tørr grunn. En registrering av overflatekvaliteten i Maniitsoq by slik den ligger i dag viser at det er de mykere og tørre områdene som først er blitt bebodd. Den grønne og myke bevegelsen i landskapet var utgangspunktet for vekst utover. Fra 1960-tallet og utover har det vært en sterkere tradisjon for bruk av dynamitt til terrengbearbeidelse.

De røde områdene viser terrengoppbygninger som er gjort i Maniitsoq. De tilrettelegger for biltrafikk, parkering, flyplass, og som møtesteder utenfor boliger og bedrifter. De områdene som assosieres til Maniitsoqs egenart eller kjennetegn som by ligger utenfor disse områdene.